Landbruk og kompetansebehov i fjellregionen
Ivar Fredrik Pettersen2012
Sign up for access to the world's latest research
checkGet notified about relevant papers
checkSave papers to use in your research
checkJoin the discussion with peers
checkTrack your impact
Abstract
Forskning og utredning angående landbrukspolitikk, matvaresektor og -marked, foretaksøkonomi, naerings-og bygdeutvikling. Utarbeider naerings-og foretaksøkonomisk dokumentasjon innen landbruket; dette omfatter bl.a. sekretariatsarbeidet for Budsjettnemnda for jordbruket og de årlige driftsgranskingene i jord-og skogbruk. Utvikler hjelpemidler for driftsplanlegging og regnskapsføring. Finansieres av Landbruks-og matdepartementet, Norges forskningsråd og gjennom oppdrag for offentlig og privat sektor. Hovedkontor i Oslo og distriktskontor i Bergen, Trondheim og Bodø. iii For 77 kommuner i Sør-Norge, inkl. Nord-Trøndelag, utgjør fjellområder mer enn halvparten av kommunens areal. I tillegg har 36 andre kommuner saerlig høy tilknytning til fjellområder. Fjellarealene utgjør en saeregen og viktig del av naeringsunderlag og har vaert med å prege kultur og bosetting over tid. Fjellområdene blir stadig viktigere som produksjonsressurser for voksende deler av økonomien som reiseliv og opplevelser. For å utnytte ressursgrunnlaget best mulig, er det behov for forståelse av situasjonen for både nye og tradisjonelle naeringer i fjellbygdene. Videre trenges kompetanse for å se og kunne utnytte muligheter. Fjellregionsamarbeidet i Sør-Norge omfatter i 2012 fylkeskommunene Oppland,
Related papers
Endringer i konsesjonslovgivningen og landbrukets eiendomsstruktur i og utenfor fjellkommuner
2018
Stortinget besluttet i 2017 endringer i konsesjonslovgivninger for erverv av landbrukseiendommer i den hensikt å stimulere til økt omsetning av landbrukseiendommer. Endringene har konsekvenser for eiendomsstruktur og driftsstruktur. Artikkelen presenterer en kvantitativ analyse av hvordan endringene fordeler seg på landbrukseiendommer i og utenfor fjellkommuner.
Kulturminner og verdiskaping i Nord-Norge
2013
Cultural heritage and value creation in Northern Norway» is part of a knowledge collection which was initiated on the basis of white paper No. 10 (2010-2011). The knowledge will be used as basis for the next update of the Management plan for the Barents Sea – Lofoten area. Our study includes a literature study and three case studies; the Lofoten Islands, Unjárgga gielda / Nesseby and Vardø. The literature study includes policy documents and research contributions and shows an increasing political focus on cultural heritage as an asset. In relation to World Heritage sites, the literature study shows that the protection status itself increases attractiveness in terms of visitors. The protection status as National Park, however, appears to have a stronger effect on visitors than the status as World Heritage or nature reserve. Findings from both the literature study and the three case studies show that natural and cultural heritage is seen as a potential for a broad value creation both ...
Grunnrenteskatt i havbruk – Et kunnskapsgrunnlag Faglig sluttrapport
Skattesone-Kontrollkostnader, naeringsstruktur og muligheter for skattetilpasning Delprosjektrapport til Fiskeri-og havbruksnaeringens forskningsfinansiering (FHF) prosjekt 901526 «Grunnrenteskatt i havbruk-Et kunnskapsgrunnlag», et prosjekt finansiert av FHF § .
De første fjellførerne. Fremveksten av førervesenet i Norge 1820-1940, med sideblikk til Alpene
2015
This master's thesis is about the development of mountain guiding in Norway, from 1820 to 1940. It compares the development of mountain guiding in Norway with the development of mountain guiding in Chamonix and Switzerland in the same period. At the same time it focuses on how the different practices related to mountain guiding the the Alps, where transferred to Norway. The comparison especially focuses on the level of professionalization. 4
Yrkesfaglig lærerkompetanse i brede utdanningsprogram
Skandinavisk tidsskrift for yrker og profesjoner i utvikling, 2019
Målet med denne artikkelen er å belyse kompetanseområder en yrkesfaglærer trenger for å undervise i brede yrkesfaglige utdanningsprogram med tidlig yrkesspesialisering i videregående skole i Norge. Det er bred enighet om de generelle overordnede kompetanseområdene en lærer trenger, men forsket lite på hvilken kompetanse som konkret kreves for å undervise i brede utdanningsprogram. Med ny tilbudsstruktur som innføres i 2020, stilles det tydeligere krav om tidlig yrkesspesialisering fra første året i videregående skole. Hensikten med studien var også å undersøke hvilke implikasjoner endrede krav til lærerkompetanse gir for innholdet i yrkesfaglærerutdanningen. Forskningsspørsmålene handlet om hvilken kompetanse studentene viste i sin pedagogiske praksis, og hvordan yrkesfaglærerutdanningen kan og bør styrkes. Empirigrunnlaget er hovedsakelig basert på kvalitative undersøkelser med metoder som spørreundersøkelser, intervju og skriftlig materiell fra dialogkonferanser og evalueringer me...
Gård og utmark i Gudbrandsdalen: Arkeologiske undersøkelser i Fron 2011-2012
2016
mange måter vår lokale plattform, og ivaretar en viktig funksjon som en lokal forvalter av utgravningsresultatene. De lokale institusjonene er viktige brikker i en vellykket kulturminneforvaltning. De viktigste bidragsyterne er likevel de mange medarbeiderne som i det daglige jobbet med å dokumentere de mange sporene etter Gudbrandsdalens forhistorie, og med sin innsats bidro til å realisere potensialet i E6-prosjektet. Jeg skylder en stor takk til Aija
Related papers
Notat Glåmdalsregionen – Regionalt framsyn Hedmark
2011
Kongsvinger er regionens desidert største tettsted, med drøyt 11 000 innbyggere. Hver femte glåmdøl, bor i Kongsvinger tettsted. Regionen er ellers preget av relativt små tettsteder, og bare 24 471 av regionens 53 168 innbyggere bor i et tettsted. Dette gir en "urbaniseringsgrad" på 46 prosent 3 , noe som gjør regionen preget av spredtbygdhet, langt unna landssnittet på omtrent 78 prosent.
Næringslivets styrker – Næringsanalyse og relatert variasjon i Gjøvikregionen, et pilotprosjekt
2014
Denne rapporten inngår som et kunnskapsunderlag for Gjøvikregionen Naeringsråd sitt arbeid med Utviklingsprogram for byregioner -Byregionprogrammet (ByR). Dette har som målsetting å øke kunnskapen om samspillet mellom by og omland for å styrke disse områdenes regionale vekstkraft. I Norge er det overordnede målet om bevaring av hovedtrekkene i bosettingsmønsteret godt forankret politisk, og ByR må sees i lys av dette. Vi har fått jobbet med alle tre Mjøsbyene, i tillegg til regioner i andre deler av landet. Dette mener vi bidrar til at hver enkelt analyse er mer robust, og at sammenhenger kommer tydeligere fram. I dette prosjektet er det forsøkt testet om relatert variasjon kan vaere med på å forklare hvorfor norske regioner opplever sysselsettingsvekst. Så vidt vi vet er det første gangen denne teorien testes i en norsk kontekst. Dessverre ser det ut til dette ikke gir noen merverdi i form av å kunne analysere naeringsstrukturen i Gjøvikregionen og forstå sysselsettingsutviklingen. Som forskere mener vi også at en et null-funn kan vaere nyttig, og synes det har vaert spennende å teste ut en tilnaerming i en norsk kontekst. Østlandsforskning har som målsetning å vaere en av Innlandets kunnskapsaktør, derfor er det ekstra spennende og givende å utvikle kunnskap om Innlandet. Vi vil takke oppdragsgiver og spesielt Gunn Mari Rusten for forståelse og tålmodighet.
Samler fagkunnskap om sped- og småbarn
Sykepleien Nett, 2017
Et nordnorsk fagnettverk samler små fagmiljøer slik at de kan dele kunnskap om hvordan familier med små barn kan styrkes.
Det er kunnskapene mine dere trenger, ikke språket mitt
NOVA Rapport, 2005
Velferdsteknologi i helse- og oppvekstyrker: Digitalt kompetansebehov i yrkesfaglig utdanning
2020
The fast-paced changes of the Western world community require vocational education and training (VET) that meets the future working-life needs for competence. One challenge in Norwegian health education is the lack of up-to-date teacher competence in welfare technology and digital competence. This article is based on a case study of how vocational teachers in health education programmes (HO) meet the future needs for competence in welfare technology. This research questions what can be changed in VET with these new technologies and how the technology challenges the vocational content of health and education work, and VET. This need for technological competence is also linked to the renewal of curriculum in Norwegian VET, which entails requirements for previous vocational specialisation. The study involved qualitative methods and development experiments. The results show examples of how vocational teachers and students at HO can meet the future needs for competence in welfare technol...
Loading Preview
Sorry, preview is currently unavailable. You can download the paper by clicking the button above.